Fin dag til slutt :)

På begynnelsen av dagen satt jeg og spillet, etter hvert stakk jeg opp til kjæresten min. Vi klarte å sette i gang en del suring og litt krangling, og jeg klarte så klart å begynne å grine. Vi klarte etter vært å få en ordning på det. Senere på dagen var jeg sammen med kjæresten min og en kompis av han. Vi badet nede ved en strand, og jeg tror og håper at alle sammen hadde det veldig artig. Jeg koste meg ivertfall veldig!

Jeg klarer endelig å prate om tvangshandlingene mine og tvangstankene mine nå. Det er nesten en lettelse å kunne snakke om dem med andre uten å bli redd for det ene eller det andre. Jeg vil ikke at de skal ta kontroll over meg. Det er mitt liv!

Det er en flott sommerferie, og det skal det fortsette å være. I morgen skal bli en flott og rolig dag :)

Rolig natt?

Hva skal jeg si? Jeg er ferdig med grunnskolen. Jeg er drittrøtt og det er egentlig på tide å legge seg. Det føles merkelig. Jeg skal faktisk aldri tilbake dit som elev. Jeg trivdes der faktisk. Det gjorde jeg ikke på barneskolen.

Men jeg gleder meg. Nå skal jeg begynne på videregående, gå helse og sosial forhåpentligvis. Det skal bli bra. Jeg kommer ivertfall til å være veldig motivert. Kanskje får jeg baby i magen også med kjæresten min. Det hadde vært veldig flott, men det er vel for tidlig? Jeg begynner å bry meg bare mindre å mindre. Så lenge jeg får baby med min beste venn og kjæreste.

Jeg og klumpen min henger sammen som erteris. Vi finner på så mye tull og er FORFERDELIG barnslige begge to. Når det gjelder humor da. Tre år eldre enn meg er han, men det merkes nesten ikke. Hadde det ikke vært for at vi er i litt forskjellige livssituasjoner hadde jeg mest sannsynlig ikke merket noe forskjell. Kanskje det er en del ting han tar en del mer seriøst enn meg da? Han forstår kanskje litt mer, mens jeg tar mer sånn en dag av gangen. Men, det har vel kanskje mer med personlighet å gjøre?

Jeg har lyst å få mensen igjen. Jeg har gått på cerazette i over 1 1/2 år. Jeg tørr ikke å slutte med alt, for sannsynligheten for at jeg og kjæresten hadde klart å ha sex med kondom hele tiden er heller liten.

Er det ille å få barn i ung alder? Det burde da ha positive sider? De eneste løftene jeg har hatt til meg selv er at jeg SKAL holde meg med barnefaren nesten uansett hva. Så lenge det ikke er noe virkelig alvorlig. Gjerne ha/leie hus før barnet/barna begynner på skolen, eller i løpet av 2-3. klasse. Det er jo selvfølgelig ikke sikkert at alt dette her går, men det er dette jeg ser fram til.

Jeg/vi skal også ha en eller to katter. Vi skal ivertfall ha en katt som heter Mons. En feit og god hannkatt. I mine eldre eller senere dager. Når jeg/vi har en stor og flott hage vil jeg lage til en slags kanin farm. Det vil vel heller si ett veldig stort kaninbur der jeg også kan gå inn. Da får kaninene stor plass.

Jeg har tatt med så mange temaer blandet her at jeg vet ikke hva slags bilde jeg skulle ha, derfor velger jeg bare fra ett av temaene.

http://pub.tv2.no/multimedia/TV2/archive/00277/gravidmage460_277933b.jpg

På en rolig dag som denne skriver jeg ned tanker.

I dag stod jeg opp, spiste frokost og vandret bort til kjæresten min med en gang. Jeg var heldig, for måsene var heldigvis ikke der jeg bruker å gå forbi. Plutselig en dag bare angrep de meg da jeg gikk forbi. Jeg så at måsene var opptatt med noen andre en del meter unna, så enten var det noen andre måser, eller så var de konsentrert om noen andre.

Tvangslidelsene mine vet jeg egentlig ikke helt hvor de ligger. Jeg føler av og til jeg får "tilbakefall" med angst og sånn. Det er for all del 1000 ganger bedre allikevel, så jeg synes egentlig jeg bare burde være takknemlig. Jeg kan gå igjennom flere dager uten å være noe spesielt redd for noe. Jeg begynner kanskje å bli klar for å fortelle hva jeg er redd for også. Jeg kan allerede nå si at jeg ivertfall har hatt seksuelle tvangstanker og aggressive tvangstanker. Tvangshandlingene mine har vær magiske tvangstanker med tall... sjekking.. ja. Har sikkert glemt å nevne noe, men det får bare vær.

Emo. Har det begynt å forsvinne det nå? Jeg håper det. Jeg er .... Nei. Det er ikke meg. Er jeg en selvskader? Betyr det at jeg er emo? Jeg trodde det var de som likte emo musikk og kledde seg i emo klær? Selvskader. Jeg synes det er feil å si at jeg er det.. Det stemmer liksom ikke. Men jeg skader jo meg selv når jeg skjærer glass, barberblad,nøkler eller noe annet på overarmen min, magen min, bena mine eller en annen plass.

Hva jeg liker med libbe? Jeg kan fortelle viktige ting som jeg ikke sier til venninnene mine. Jeg slipper å tenke noe spesielt over hva jeg sier for ingen vet ordentlig hvem jeg er. Den eneste som vet hvem jeg er på libbe er kjæresten min som jeg vet om.

Jeg snakker mye med kjæresten min om det å flytte ut. Det å få barn. Selv om vi vet det er veldig tidlig blir vi skuffet begge to av å se en negativ graviditetstest. Begge to håper at det kanskje har skjedd. Jeg går på cerazette, og det kommer jeg nok til å gjøre en stund til fremover. Vurderer kanskje å gå over til conludag for å få i meg litt mindre hormoner. At sikkerheten er noen få prosent mindre bryr oss ikke.

Link for bilde: http://www.prevensjon.net/images/prevensjon/minip.jpg

Sexlivet, tvangslidelser, samvittighet og dårlig selvtillit.

Mange klagde på min forrige blogg, så jeg håper nå at jeg får en litt bedre blogg da... Egentlig så bryr jeg meg ikke noe særlig. Som jeg skrev på den forrige (http://ruklis.blogg.no/), så er dette en blogg som hører til min libbe-bruker ruklis. Jeg skriver om mine innerste tanker og følelser, men vil nok ikke fortelle stort om det ytre.

Jeg har en fantastisk kjæreste, og han kommer jeg nok til å snakke mye om. Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg faktisk elsker han. Vi begynner å nærme oss 2 år nå. Kommer til å skrive en del om sexlivet som før, tvangslidelser, dårlig samvittighet, og bytting mellom god og dårlig selvtillit.

Som noen lesere kanskje husker fra før så slet jeg med dårlig selvtillit med puppene mine. Dette går mye bedre! Jeg har lært meg til å begynne å like dem. Jeg er fornøyd med kroppen min! Jeg er godt trent, den er naturlig. Allikevel er jeg lei av hvordan kroppsidealet i dag. Vi jenter "skal" ikke bare være slanke, men faen meg ha store pupper i tillegg. Menn skal ha masse muskler, og ha gigant kuk? Verden må da ha blitt gal? Det er da ikke slik verden skal være? Hvor har det blitt av det med "vær fornøyd med kroppen din, og kle deg etter slik du ser ut". Nå er det bare "slank deg ditt datt med disse pillene", "bruk dette pulveret og få masse muskler med en gang".

Jeg er glad for all støtten kjæresten min har gitt meg når det gjelder selvtilliten min. Alt sytet han har orket å høre på? Mange mener nok at jeg har gjort noe dumt med tanke på hvor mye dumt jeg har sagt når det gjelder det, og jeg er enig. Jeg har sagt forferdelig mye dumt. Heldigvis begynner det å gå bedre. Noe som også gjør at jeg skjerper meg også.

Det med tvangslidelsene har begynt å bli veldig, veldig bra. Jeg merker nesten ingenting lengre. Bare ett støvkorn i forhold til før. Jeg har angst innimellom, og noen av tvangshandlingene er igjen. Tvangstanker kommer også innimellom, men mye sjeldnere enn før. Det kan gå lang tid mellom vær gang, før gikk det noen timer med en tvangstanke og det gikk ikke over før det var en ny tvangstanke som var i veien. Jeg har gått igjennom syke tanker og selvskading. Hadde du visst alle tankene jeg har hatt hadde du trodd jeg var splitter pine gal. Du hadde nok aldri snakket til meg. Det som er så flott nå er at jeg vet at dette er ikke meg. Det er bare en dum stemme, eller i hjernen da som sier ting helt annerledes enn det faktisk er.

Jeg kommer til å ha med noen bilder jeg synes passer innimellom, og kommer alltid til å skrive link til. Om jeg ikke har gjort det, så minn meg på det? Jeg har ikke tenkt å stjele andre sine bilder. :)

Link til bildet denne gangen: http://www.vikingdragon.com/images/photos1/contempart/angst_right.jpg