
Hei alle sammen, som i grunn er ingen. Jeg føler meg egentlig bare helt forferdelig. Jeg føler meg så langt nede at det er grusomt. Jeg har kanskje ikke så mye tvangstanker osv som før, men de dukker jo litt opp i tillegg nå også siden jeg er så forferdelig stresset. Jeg og kjæresten har kranglet, og det er mye styr der. Viss vi ikke skjerper oss snart begge to så vet jeg ikke hva som kommer til å skje. Jeg har sagt mye stygt til han sånn at moren og faren hans hørte det, og jeg skammer meg forferdelig.
Jeg føler meg elendig pga utseendet mitt også. Jeg synes ikke jeg har noe pent fjes, puppene mine er små, blodårene vises og jeg har skikkelig bleke brystvorter. Det eneste som er positivt med dem er at de ikke er flate og de henger ikke. Rumpa mi synes jeg bare ser ut som en fettklump og det samme gjelder lårene mine. De er ikke stramme i det hele tatt. Føttene mine har jeg store vorter på, så det er til og med ikke noe positivt med dem heller. Armene mine har jeg arr på, i fjeset har er jeg rød og jeg har en del kviser. Håret mitt blir bustete bare jeg går en meter fra børsten.
Ikke er jeg noe spesielt snill med andre selv om jeg prøver heller. Jeg er på kanten til å klikke vinkel hele tiden. Jeg har mest lyst til å skru på en film, kjøpe en hel haug med snop, sette meg foran tv-en og spise og ikke gjøre noe annet. Mamma er jo ikke fornøyd med meg heller. Søskenet mitt er viktigst i verden, og så lenge jeg reagerer på noe er jeg bare gretten og negativ. Hun skulle bare visst! Hun bryr seg jo ikke om noe jeg gjør så lenge jeg er hjemme til en viss tid, gjør husarbeid og klarer meg på skolen. Jeg prøver å hinte hele tiden om at jeg blir urettferdig behandlet, men det hjelper jo ikke til noe. Til og med kjæresten min sier det at han forstår at HUN ikke får til å prate med meg fordi jeg er så vanskelig. Faen så såra jeg ble når han sa det. Javel, det er umulig å snakke med meg.
Det virker som om alle vil bare ha meg til å være slik som de vil, som da pappa drev å sa det der om at jeg ikke burde melde meg inn i kirka. Ja, vel? Hvorfor skal jeg ikke det? Det samme gjelder det venninna mi sa for mange år siden: "Så bra du begynner å tro på gud" Hvorfor er det bra? Er det ikke opp til meg hva jeg synes er positivt? Kan jeg ikke få bestemme over meg selv for en gangs skyld. Jeg vil bare gjøre sånn som jeg vil jeg, men det er jo omtrent totalt umulig på grunn av forventninger jeg har av folk rundt meg. Og jeg regner med at om noen hadde lest dette som for eksempel mamma hadde hun lagt seg ned, begynt å grine, ment at det jeg skrev ikke var sant, at jeg hadde missforstått og at hun ikke fikk noen bruksanvisning når hun fikk meg. Det er ikke min feil.
Det er mange som vet at jeg er missfornøyd med, og vet dere hva jeg nesten har lyst til å gjøre? Skjære på dem og skrive "stygg stygg stygg" med penn. Er ikke vits i å legge inn silikon heller for da er jeg faen meg bare falsk. Jeg gidder ikke å gå rundt med noen poser med silikon i vært bryst bare for at de skal SE større ut. Jeg gidder ikke å ha arr på brystene mine. Hvorfor skulle akkurat jeg bli utvalgt til å ikke få voksende bryster? De er AKKURAT like store som da jeg gikk i 8.klasse. Nei, vet du hva??? De har blitt MINDRE. Jeg husker jeg tenkte: "Jaja, de vil jo heldigvis bli mye større når jeg blir eldre". Har det skjedd, nei da. De samme bh-ene passer enda. Og vet dere hva? Det er kun en person som har mindre bryster enn meg i garderoben, AKKURAT som på ungdomskolen. Av så mange jenter har jeg en av de minste puppene. For en skam!!! Og hva ser jeg når jeg går rundt, uansett hvor det er. Om jeg ser på tv, går på kiosken, sitter med pc-en. JO, glamour modeller og folk som går med utringning som faen. Har jeg sjans til å ha kløft. NEI, jeg har ikke muligheten en gang. Ikke med push up bh engang. Ikke uten jeg drar ned t-skjorta til bh-en og vises.
Jeg er ivertfall glad for at kjæresten elsker brystene mine, men det virker uansett som om det er rumpa mi som er best. Det er jo den han bryr seg mest om, men han sier det er fordi jeg hadde så ømme bryster før. Det kan jo godt hende det er sant, men jeg synes det er rart han brydde seg mer om dem da jeg hadde den bh-en med giga innlegg så de så 5 ganger så store ut. Av og til har jeg så lyst å gå med gigantiske gensre sånn at det ikke går an å se hvor store eller små de er, eller stappe drit masse papir i bh-en for at de skal se større ut. Det er så flaut i gymmen. Og det er så flaut med den shvære, fleskete og dissende rumpa mi som jeg må bruke hipster eller boxer på for å holde den på plass. Jeg liker ikke de stygge tennene mine. Jeg er kun fornøyd med meg selv når jeg har klint på så mye sminke at det ansiktet jeg egentlig har ikke kjennes igjen.
Kjæresten min sier at jeg er verdens vakreste og forstår ikke hvordan jeg i det hele tatt kan hakke på mitt eget utseende. Han er verdens beste han.
Her er link til bilde, og til en selvtillitstest:
http://quiz.start.no/?p=play&quizID=23827