Sliter

Man kan trygt si jeg sliter for tiden. Det er ganske vanskelig mellom oss her hjemme i huset. Jeg vet det er vanskelig for dem med tanke på halvsøskenet mitt. Alle sammen er glad i han. Det er vi. Om de er så glad i meg det vet jeg ikke. De er nok det, men jeg kan ikke si de viser det noe særlig.

Hvorfor skal det være så vanskelig mellom meg og kjæresten min? Vi har snart vært sammen i to år, og jeg føler ting bli verre og verre. SAMTIDIG som andre ting blir bare bedre og bedre! Jeg har mest lyst å stenge meg inne i ett skap eller noe sånt og aldri komme ut før jeg er gammel og grå og ingen bryr seg. Nei, hva er det jeg sier? Tenk å være så forferdelig negativ? Jeg håper ivertfall det blir bedre. JEG har LOVET at noe aldri skal skje igjen. Ivertfall ikke uten at han synes det er greit, men jeg kommer nok ikke til å gjøre det uansett. Og, HAN har LOVET å aldri la det skje igjen. Jeg håper det blir slik også. Det dummeste var vel kanskje at jeg plutselig reagerte så sykt selv i dag...

Jeg elsker han virkelig. Vi skal jo om ikke så lenge flytte sammen. Det er han jeg vil ha barn med. Jeg er veldig glad i familien hans også. Jeg vil gifte meg med han. Vi ser på leiligheter og hus sammen. Vi leser om graviditet og slike ting. Vi snakker om hvordan vi skal få til utdanning osv. Vær så snill få det til å gå! Vær så snill la begge to få si sine meninger uten at det skal bli noe ordentlig styr?!

Jeg elsker DEG, og det er DEG jeg vil ha.

Jeg og kjæresten har en liten hemmelighet også. Vi ble enige om å droppe 2 p-piller for at det skulle være en litt større sjanse for at jeg kunne bli gravid. Begge to er enige at det blir for dumt å slutte helt og rett og slett gjøre sjansen så store for å få barn.

I morgen blir det nok å være sammen med ei venninne, to, eller flere. Det skal bli koselig! Jeg liker virkelig veldig godt å være sammen med dem.

Bildet i dag: http://hundrearsmalene.no/var/ezwebin_site/storage/images/media/images/to_som_krangler/2794-1-nor-NO/to_som_krangler_medium.jpg